Esthers historie

Lenge før Matumaini fikk et navn, hadde Esther åpnet hjemmet sitt for mennesker som trengte trygghet og et sted å høre til.

Gjennom mange år har hun vært en person mennesker søker støtte hos – en som ser, lytter og stiller opp når livet blir vanskelig. Troen på Jesus har preget måten hun møter mennesker på, og for Esther har omsorg aldri bare vært noe man snakker om.

Hun har åpnet hjemmet sitt.

Gjennom årene har barn og unge som har hatt behov for trygghet fått bli en del av hverdagen hennes. Noen for en periode, andre over lengre tid. Også mennesker i lokalsamfunnet vet at Esther er en person de kan komme til når livet er vanskelig.

For Esther handler dette om noe som ligger dypt i henne – troen, kallet og ønsket om å gjøre plass for mennesker rundt seg.

Det handler om å gjøre plass. Rundt et måltid. I et hjem. I hverdagen. Og noen ganger i livet sitt over mange år.

Da Matumaini etter hvert vokste frem, var Esther allerede en av menneskene som sto midt i dette arbeidet.

Hun kjenner menneskene, familiene og lokalsamfunnet på en måte som bare kan vokse frem gjennom nærhet og relasjoner over tid. Hun ser behov på nært hold og forstår sammenhengene rundt dem.

I dag er Esther en av Matumainis viktigste lokale samarbeidspartnere. Hun er med på å se hvor det er behov, vurdere hvordan vi kan bidra og følge mennesker over tid.

For oss er dette avgjørende.

Vi ønsker ikke å komme utenfra med ferdige svar. Arbeidet formes sammen med mennesker som kjenner lokalsamfunnet og står i relasjonene hver eneste dag.

For Esther henger troen og omsorgen for mennesker tett sammen.

Hun tror at Gud kaller oss til å se vår neste og til å handle når vi har mulighet til det. For henne er Jesus selve grunnen til at hun ønsker å leve med en åpen dør.

Døren åpnes fordi et menneske trenger trygghet, ikke fordi det kan gi noe tilbake.

Hun har vist oss at håp ikke alltid begynner med noe stort.

Noen ganger begynner det ganske enkelt med at ett menneske sier:
Det er plass til deg her også.